HEDRUM BYGDETUN
ligger på gården Vestbymoen
i Kvelde sentrum.
Gården ble kjøpt av Hedrum Historielag i 1984, og gjennom en enorm dugnads-innsats fra
mange medlemmer har
dagens bygdetun blitt til

________________________

HEDRUM HISTORIELAGs
formål er å ta vare på og øke interessen for bygdas historie.
For å nå det målet, har vi en rekke tiltak og aktiviteter
i gang
........(les mer)
________________________
PUBLIKASJONER
2014 - 2015
2012 - 2013
TILBUD
alle tidligere utgivelser
________________________
________________________
________________________
________________________
Se også andre utgivelser
________________________
Last ned vår brosjyre
_________________________

Web: Reidunn Bjørnøe

Mandag 28. mai 2012
Historietur til Larviks siste villmark
Ulastua må vel være Larviks mest originale bolig. Den er konstruert av naturen sjøl, bare med litt hjelp av mennesker i fronten. I dette «fjellhuset» bodde tømmerhoggere og jegere når de hadde noe å gjøre her inne. De spreke turdeltakerne er fra venstre Anne-Mari Odberg Bergene, Bodil Odberg, Jan Terje Edvardsen, Harry Strand og Reidun Ragnhildrød

Stordalen var plass under Odberg, og det var flere fra Odberg med på turen. På tufta etter Stordalsplassen står til venstre Ragnar Odberg, som stammer herfra, idet Henrik var hans tippoldefar.
Videre mot høyre hans kone Gro og Hanne Odberg. Bak står fra venstre Bodil Odberg, Ida Katrine og Anne-Mari Odberg Bergene
Deltakerne på pinseturen har samlet seg for rast ved snuplassen i Stordalen
Terrenget sør for Vettakollane er preget av mange lange, og til dels høye, stup. Her er det ikke lett å bygge veier. Bildet er fra et parti av traktorveien inn mot Ulastua
Langt inne i heiene fant vi denne tjæreovnen fra brenninga under krigen. Etter 70 år i vær og vind er den utrolig godt bevart. Bak står Jan-Terje Edvardsen
Oppe på toppene er det nesten som å gå i høyfjellet, med mye svaberg. Her er vi på Sandliskarvet, og i bakgrunnen ser vi den sørlige toppen på Kisteberget i Siljan
Det er godt med plass inne i Ulastua, og det er sengebrisker, så en kan overnatte om en vil
Karakteristisk for dette området er de mange og lange nord-sør-gående kløftene, som kan sammenlignes med gater, med sin flate bånn og sine loddrette sider. De er umulige å komme over, og kan tvinge en til å gå flere hundre meter omvei. Denne kløfta går vest for Furulifjell
Bestigningen av Furulifjell feires. Furulifjell ble i mange år regnet som Hedrums høyeste fjell fordi et gamle NGO-kartet feilaktig viste at grensa mellom Lardal og Hedrum gikk sør for Vettakollane. Til og med i Anund Allums kommunalhistorie for Hedrum, utgitt i 1956, står Furulifjell oppført som Hedrums høyeste. Men høyden er «bare» 421 meter, mens Berganvarden i Vettakollane er 456 meter
Reidun Ragnhildrød nyter å gå på svaberga oppe på Furulifjell, som bukter seg som gater gjennom skogen. Det var her oppe hjemmefronten dreiv eksersis på slutten av krigen
I den stupbratte lia nord for Stordalen ligger et gammelt bjønnehi. I Vettakoll-traktene holdet bjørnen seg lengst i Larvik, og den siste bjørnen ble skutt i Odbergskauen i 1909, altså for vel 100 år siden. Dette hiet, som ble besøkt 2. pinsedag, ble brukt av hjemmefronten som gjemmested for våpen og ammunisjon under krigen
Foto: Tor Bjørvik

 

 

.

 
 
Området mellom Vettakollane i nord og Stordalen i sør må vel kunne kalles villmark, sett i Vestfoldmålestokk. Her finnes det ikke bilveier, og terrenget er slik at du helst bør være geit for å bevege deg på tvers. Flere fjell er oppe i 400-450 meters høyde, og det er ganske mye i de lavereliggende deler av Østlandet. Samtidig har området en spennende historie, både mht gammel bosetting og fra siste krig.

2. pinsedag hadde Hedrum historielag tur til dette området. De 25 deltakerne samlet seg ved snuplassen i Stordalen og gikk inn til den gamle plassen innerst i dalen, den mest ensomme boplass i Hedrum. Nede i dette dype «hølet» i terrenget bodde Henrik Stordalen med kone og barn i siste del av 1800-tallet. Henrik, som kom fra Sverige, hadde tjærebrenning som sin viktigste inntektskilde. Kona døde i barsel her inne, og Henrik måtte bære den døde kona si på ryggen fram t il Odberg. Med tung bør i det kuperte terrenget må en regne med at denne turen tok iallfall to timer.

Det var Kolbjørn Næss som fortalte om Henrik i Stordalen og familien hans. Hedrum historielag har nå bestemt at Stordalen skal komme med blant de kulturminner som historielaget har ansvaret for rundt om i Hedrum.

Under krigen ble det aktuelt å sette i gang tjærebrenning igjen. Et Oslo-firma, Blomberg og sønner, fikk i 1942satt opp ei hytte i Stordalen, hvor tjærebrennerne bodde. Det var mengder av tyri å finne på de mange åsene i området. Da tjærebrenninga tok slutt i 1944, ble hytta kjøpt av Martin Lie og tatt i bruk av hjemmefronten. Den veiløse Stordalen var jo et ideelt sted å gjemme seg for tyskerne. Særlig de siste ukene var det stor aktivitet her, med ca 40 mann forlagt. Noen måtte ligge i telt. De forberedte seg til å overta når tyskerne kapitulerte. Eksersis foregikk på toppen av Furulifjell, hvor det var flatt og fint. Tor Bjørvik orienterte om tjærebrenninga og det som skjedde under krigen.

Etter matpausen ble de sprekeste med Tor Bjørvik på en tur om Ulastua og Furulifjell